Straks fit for fight igjen

For to uker siden gikk jeg på en liten smell i turnhallen,og skadet kragebeinet ganske kraftig. Derfor har jeg gått rundt med en god del skuldersmerter de siste ukene. Heldigvis føles det mye bedre ut nå. Gjorde mine første hopp i går med lav fart uten at skulderen hemmet meg for mye. Regner med at jeg allerede neste uke kan hoppe for fullt igjen, så det bli gøy.Selv om det ikke har blitt så mye hopping i det siste har jeg likevel fått trent ganske bra.

Har fått kjørt en god del sprint, samtidig med styrke og spenst så det kjennes ut som at hurtigheten og styrken er der den bør være. Har også kommet igang med slyngetrening for å styrke/stabilisere kjernemuskulaturen. For meg er kanskje det viktigste å kunne stå i mot trykket i satsen. Da er jeg i full strekk og armene må stå imot trykket fra staven som støter ned i kassen. Når jeg hopper opp er det fort gjort at magen gir etter fordi den ikke er sterk nok og at ryggen får en unaturlig stor svai. For å unngå at ryggen en dag skal «gli ut» er det viktig at core-styrken styrkes.

Nå gleder jeg meg til å komme igang med hoppingen igjen og pushe grensene framover.

her kan dere se hvordan jeg varmer opp til stavtrening: https://www.youtube.com/watch?v=Brm7qhEu_kM

Advertisements

Trening på Dragvoll

Video fra torsdagens trening på treningssenteret til NTNU Dragvoll. Siden vi nå straks er inne i eksamensperioden, så kjørte vi en økt her. Økta ble ganske lang. Som oppvarming spilte vi og trikset litt med fotball. Å jogge som oppvarming gjør vi så mye ellers så da er det gøy å leke seg litt med ball innimellom. Etterpå gjorde vi unna litt spensttrening, før vi startet på slyngetreningen som var en del av hovedøkta. (Her kan du lese mer om hvordan vi trener med slynge). Etter slyngedelen gikk vi ned til styrkerommet hvor vi kjørt litt knebøy, og benkpress. Tilsammen brukte vi ca 2timer. Deretter spiste vi litt mat, før vi satt oss på et grupperom og leste kjemi, og bevegelsesvitenskap.

Styrketrening – mellom løftene

For alle dere som lurer på hva som skjer og diskuteres i pausene mellom løftene på en styrketrening i Ranheim friidrett. På mandag slo jeg kragebeinet mitt på turntrening og måtte derfor ta det litt med ro, så jeg kunne løpe rundt med filmkameraet. Når vektene løftes er det full fokus på det, men med en gang vektstanga slippes ned eller settes på plass er det rom for litt spøk og vitser. Trener Bjørn forklarer også hvorfor det er så viktig med styrketrening. Treningene foregår i på rosenborgskolen hvor de har en vektløfterplattform, et knebøystativ, benk, og noen frivekter. Dette er nok utstyr for den styrketreningen vi trener, men styrkerommet hadde hatt fordel av en løftestang til for effektivitetens skyld.

Stavmatta i ranheimshallen

I Trondheim er vi så heldige at ranheimshallen er en kommunal hall alle kan komme og trene i. Det er bra for alle oss som driver med friidrett at vi kan trene om vinteren, og bra for alle entusiaster som løper rundt på løpebanen. For en stavmatte er dette ikke så bra. Spesielt når den ikke står under noen form for oppsyn. I fjor vinter revnet overmadrassen etter at flere barn hadde sett sitt snitt i å krabbe inn, og herje fritt på den. Selvfølgelig ble vi lovet at dette skulle fikses så fort som mulig, for en ødelagt stavmatte er ingen tjent med. Dessverre har ikke kommunen klart å gjøre noe som helst på de snart 3 månedene hallen har vært åpen i høst. Så på søndag tok vi selv affære for å sikre treningsplassen vår litt bedre.

Vi startet med å ribbe hallen for små skumgummimatter, og kastet de inn i trekket som et lappeteppet. Deretter bandt vi trekket godt fast i madrassen for å holde det på plass. Forhåpentlig holder dette en stund, men kanskje aller mest: forhåpentlig har kommunen og de som driver hallen forstått at utstyr i hallen ikke tåler ubegrenset fritt fram for herjinger. Fram til nå minner driften av hallen mest om driften av en barnehage, og det er uheldig; fordi det å drive barnehage og friidrettshall på samme sted er lite forenelig.

Geir surrer fast trekket til matten

Geir surrer fast trekket til matten

Kristoffer er prøvehopper, og lander trygt på den «nye» matten

trekket minner mest om et lappetteppe, men ligger stramt og fungerer greit

Dårlig uke

Denne uka har ikke gått helt etter planen for å si det sånn. Fram til torsdag har jeg gått rundt med konstant hodepine og stiv nakke etter at jeg på førstehoppet på klubbmesterskapet på søndag falt i sprekken mellom to tjukkaser. Noe som sansynligvis ikke ville skjedd dersom matta hadde vært i ok stand, og ikke blitt brukt som hoppeslott av alle småbarna hver gang de får anledning til det. Nå har smertene beveget seg nedover i kroppen og satt seg i halsen. Så får ta det litt med ro et par dager til, og finne fram litt lesestoff jeg ikke fikk lest tidliger i uka. Håper bare at smertene stopper her, og ikke beveger seg hele veien gjennom systemet. Så får jeg heller prøve å kompansere med at neste uke skal bli så bra som ovehodet mulig 🙂 ikke alle ukene er like perfekte!

image
-Odd

Grunntrening Oktober

I sprint må muskulaturen utvikle en enorm eksplosiv kraft for å skape fremdrift på kortest mulig tid. Vi har mange forskjellige typer sprintere, de tekniske, de som løper på ren kraft og en kombinasjon av begge. Det er et selvfølge at du kommer lengst med den sistnevnte typen, men i følge mye forskning så er gener en viktig begrensende faktor. Når du tenker sprintere som løper på ren kraft, forbinner du det sikkert med å være enormt sterk i beina eller det såkalte spenstapparatet (ankel-, kne-, og hoftestrekkere), men styrke i beina henger mye sammen med andre muskelgrupper. Styrke i kjernemuskulatur er kanskje den viktigste forbindelsen til de mer spesifikke muskelgruppene. Ved å være sterk i de nedre magemusklene, vil det kunne løfte bekkenet i mer oppreist posisjon (bekkenet blir rotert bakover) slik at du vil kunne utnytte setemuskulaturen bedre. Hvis bekkenet er i framover rotert posisjon, så vil sammentrekningen av setemuskulaturen skje litt seinere enn når bekkenet er rotert bakover, som vil går utover den tekniske delen. En annen viktig sprintmuskel er hofteleddsbøyeren, som er med på kneløftet og framtrekket i et sprintløp. Denne muskelgruppen har sitt utspring fra nedre del av ryggraden (lumbal-delen) og den kan føre til ett drag på ryggen dersom ikke magemusklene ikke er sterk nok til holde igjen ryggen, men det har også mye å si om bevegeligheten til denne muskelgruppen. Kort forklart så er en sterk kjernemuskulatur viktig for å få en oppreist og fin kroppsposisjon når vi løper.

– Per

Klubbmesterskapet 4.11.2012

D bli itj fart uten bart! Vi er godt i gang med Movember (novemberbart), og klubbmesterskapet i dag viste at barten ga fart på 60metern. Vi var et lite stykke bak persene våre, men siden dette kun er første uke av bartesparingen kan man vel ikke forvente stort mere. Når NM innendørs nærmer seg har vi like fin bart som Tom Selleck, og da blir det styggbra tider. Watch out!