Stavmatta i ranheimshallen

I Trondheim er vi så heldige at ranheimshallen er en kommunal hall alle kan komme og trene i. Det er bra for alle oss som driver med friidrett at vi kan trene om vinteren, og bra for alle entusiaster som løper rundt på løpebanen. For en stavmatte er dette ikke så bra. Spesielt når den ikke står under noen form for oppsyn. I fjor vinter revnet overmadrassen etter at flere barn hadde sett sitt snitt i å krabbe inn, og herje fritt på den. Selvfølgelig ble vi lovet at dette skulle fikses så fort som mulig, for en ødelagt stavmatte er ingen tjent med. Dessverre har ikke kommunen klart å gjøre noe som helst på de snart 3 månedene hallen har vært åpen i høst. Så på søndag tok vi selv affære for å sikre treningsplassen vår litt bedre.

Vi startet med å ribbe hallen for små skumgummimatter, og kastet de inn i trekket som et lappeteppet. Deretter bandt vi trekket godt fast i madrassen for å holde det på plass. Forhåpentlig holder dette en stund, men kanskje aller mest: forhåpentlig har kommunen og de som driver hallen forstått at utstyr i hallen ikke tåler ubegrenset fritt fram for herjinger. Fram til nå minner driften av hallen mest om driften av en barnehage, og det er uheldig; fordi det å drive barnehage og friidrettshall på samme sted er lite forenelig.

Geir surrer fast trekket til matten

Geir surrer fast trekket til matten

Kristoffer er prøvehopper, og lander trygt på den «nye» matten

trekket minner mest om et lappetteppe, men ligger stramt og fungerer greit

Advertisements